Vi har det bare bra!!! Juleferien er over; og Stephan er tilbake paa skolen. Var ikke helt gira paa aa begynne igjen; han ville vaere hjemme og bare leke! Veien her er blitt asfaltert naa, saa Stephan og naboungene freser rundt paa syklene sine; kappsykler og har det helt 'bong'. oja, maa for all del ikke glemme 'fartshumpene' ; de er ekstra goeye de, spesielt naar de har mye fart. Maa jo innroemme at jeg blir litt halvnervoes innimellom :). Vet ikke hvem som er mest sproe; nabogutten, med en stor bandasje'lapp' i pannen etter en 'ulykke' fra foer av eller Stephan. De er begge tre aar og like 'gira' paa fart og action! Nevnte det i forrige blog (november 09) at Stephan hadde en 'fancy-dress-competition' hvor han var utkledd som ei sol. Derav bildet. Da skulle han opptre ved aa presentere seg selv og si litt om sola. Han var veldig kry da han kom hjem med premie og fortalte at han hadde vunnet! Naa i Januar skal de ha 'dikt-konkurranse
Sangita (fra Spread) dro for å besøke Sangeeta, som er moren i en av fadderfamiliene fra en av slummene vi arbeider i. Her sitter begge mødrene sammen med døtrene sine og prater om livet og dagen som har vært, så langt. Som en del av oppfølgings-programmet med fadderfamiliene og de troende, drar både Vikrant (mannen til Sangita) og Sangita og flere andre av Spreads arbeidere regelmessig ut i slumområdene for å se og høre hvordan det går med de som bor der. På grunn av pandemien har det i løpet av det siste 1 1/2 år vært begrenset hvor ofte og hvor lenge de har hatt mulighet til å være tilstede i de forskjellige slummene. Besøkene har da vært begrenset, men heldigvis har vi hatt mulighet til å oppnå en viss kontakt via telefon. Nå som samfunnet har åpnet opp litt, er det lettere å ta turen til slummen for å ta en prat. Nysgjerrige barn fra slummen står i kø. Spread International har gjennom pandemien arrangert flere samlinger for matutdeling. Vi ønsker å gi til alle som trenger det. H
Vi har det helt topp! Maa jo innroemme at vi enda kjenner litt paa tomheten etter at Tolli og Heidi og Emmanuel, Marianne og Jonathan reiste. Stephan var veldig lei seg og trist naar de skulle reise. De var her hos oss 3 1/2 ukes tid i september/oktober, og det var vannvittig moro! Vi storkoste oss! Stephan var helt i hundre; kjempestas med besoek og flere 'legekamerater' tilgjengelige hele dagen lang!!! Det var midt i blinken vet'u! Gleder oss til neste gang de kommer, snart haaper vi!!! Ellers, saa gaar tiden for det meste til arbeidet. Det gaar paa for fullt og vi gleder oss over det! Suhas er veldig travel. Han har en gloedende iver etter aa naa ut med Guds Ord og dele Jesus kjaerlighet! Og det er saa fantastisk aa se resultatene av arbeidet; se mennesker moete Jesus! Stephan har begynt paa en ny skole her i Nagpur! Han er blitt stor gutt naa; 3 aar I juni. Han trives paa skolen og laerer masse. Han har laert aa bade si og skrive alfabetet, og skriver og teller som bare