India - disse dager.

Vårtider nå, påsken er over og snart er det mai!
Til tross for alt det som skjer rundt oss her, og i verden det siste året, med utfordringer som for mange synes å stå i kø, så har vi likevel en indre glede som ikke kan slukkes, og som vi bærer med oss hvorenn vi går. Påsken minner oss blandt annet på nettopp dette, at uansett hvorenn mørkt ting kan se ut, så kommer det en påskemorgen, en dag! – Og, etter vinteren kommer våren.

 

I India er det sommertider nå. Og sola er skrudd skikkelig på. Temperaturen stiger høyere og høyere på gradestokken, og selv om den ligger flere grader unna høydepunktet for sommeren, så har den i dag klatret opp til 38 C.  Det er varmt nok for mange, og spesielt for de som bor i små slumhus, for der kjennes virkelig trykket av varmen!

Tenkte bare fortelle litt om hva som skjer i Nagpur og India i disse tider. Man får jo mye informasjon via internet og nyheter, men ellers, så er det mye som fortelles av familie, kjente og kjære over telefon også😄.

- Det er fantastisk godt å høre om de som har det bra! - Og så er det så utrolig leit å høre om de som er syke, og noen som dør, og om de som sliter og strever med så mye.

Krise nå – i India - i Nagpur
Ja, nå er India inni en krise hvor det er total lockdown. Spesielt i Staten Maharastra (hvor Nagpur er) rapporteres det om at smitten er enorm, og at det er ikke er plass på sykehusene, samt at sykehusene er i mangel på oksygen. Folk oppfordres til å holde seg innendørs for å unngå å bli smittet, for blir de smittet og syke, så er det nå så ille at det er lite og ingen helsehjelp å få tak i. Med den enorme økende smitten og lite/ingen helsehjelp, så er det mange liv som går tapt.  Helt grusomt! 
Men det er også mange som blir smittet som har klart seg. Så det er håp. 
Jeg er nok en noe enkelte kunne kalle 'den håpløse optimist...'. Selv velger jeg å si håpfull optimist😃, og tenker at så lenge det er liv så er det håp. Men det er nok ikke alltid like lett å være positiv når livet ser ut til å forsvinne hen rett framfor en, og håpet blekner... 
Uansett, situasjonen i India er veldig alvorlig, og det er trist å høre om det som skjer. Forferdelig trist.

Suhas snakker daglig med kjente og kjære i India, som forteller hvor ille det er. En av Suhas bekjente ble kjørt avgårde langt avsted i håp om at det var ett sykehus på veien som hadde ledig plass. Til slutt fant de et sykehus. Han ble innlagt der, og ca 2 timer etterpå døde han. Hanv var en mann i 45-50 års alderen. Kone og barn sitter igjen uten ektemann og far. 

Helt grusomt å tenkte på.

Suhas forteller at når han snakker med bekjente i India så opplever han at 'de er redde' / 'they are scared'. Vi oppfordrer Spread-arbeiderne og familie og andre om å holde seg hjemme, og ikke farte rundt unødvendig. For blir de smittet, så er det jo absolutt ingen garantier for å få medisink hjelp.

Tankene svirrer: Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe?

Med et samfunn hvor så mye stenges ned, så går også arbeidsplasser tapt. Foreldrene til skolebarna fra slumområdene jobber stort sett enten som dagslønnsarbeidere på byggningsplasser eller som hushjelp i private hjem. Hushjelperne har nå midlertidig mistet jobbene sine pga lockdown og innstramininger. Byggningsarbeiderne har også midlertidig mistet jobbene sine på steder hvor bygningsarbeid er satt på vent.

Situasjonen for fadderbarna i Nagpur i India ser enda ikke lysere ut, og har fram til nå vært ganske lik som sist oppdatering, med noen forandringer i perioden.  Det har gjennomgående vært lockdown/nedstegning av samfunnet siden mars i fjor. Det har vært noen korte perioder innimellom hvor samfunnet har blitt åpnet opp før det igjen har blitt nedstengt. I desember og januar åpnet flere skoler, og elever hadde da muligheten til å møte på skolen for undervisning der. Det var en kortvarig glede, dog glede tross alt, før det ble ny lockdown og skolene ble stengt igjen.

Uten jobb og inntjening blir det skralt og lite med mat. Tankene våre går til barna og familiene i slummen. Vi står overfor ett dilemma; folket trenger mat, og det har de tidligere kunnet få gjennom at vi har arrangert og delt ut matposer til hjemmene i slummen. Men nå som det er så ille som det er, så er det ikke forsvarlig å sende Spread-arbeiderne ut slik som før. I situasjonen vi nå står overfor så velger vi, slik vi ellers ville ha ungått som en løsning, å gi penger til familiene slik at de selv kan ordne seg med mat på best mulig måte. I framtiden, når ting har roet seg i forhold til smitte etc, så kommer vi til å fortsette med å gi hjelpen som gis uten å gi penger direkte, men da slik som før.

På vegne av Spread International og arbeidet vi driver i Nagpur, ønsker Suhas og jeg å organisere hjelp for de som står midt i krisen og som trenger noen ekstra hender til å hjelpe seg. 

Fokuset vårt nå er først og fremst:

- de nødlidende som vi kommer i kontakt med som nå er syke av Covid-19. Det dreier seg om økonomisk støtte/ finansiell hjelp til sykehusopphold og andre kostnader knyttet til  sykdommen.

- og slumbefolkningen og fattige på landsbygdene som går igjennom en fatal økonomisk krise nå, og er i absolutt behov for hjelp til å kunne skaffe seg penger til mat.

Hvis det er noen som har lyst til å være med å hjelpe så er det bare å ta kontakt direkte med oss  (Suhas og Wendy Wakode, Spread International)  eller via 'Med Hjerte For India' ved kontaktperson Tolli H A Frestad.

Spread International samarbeider med 'Med Hjerte For India' som står for mye av innsamlingsarbeidet i arbeidet som gjøres.