Oppdatering fra situasjonen i India

Oppdatering fra situasjonen i India. Nyheter fra 5. april 2020. 

Sitter her og ser ut av vinduet. Litt snodig å se hvordan været forandrer seg SÅ fort. Fra snø, tåke og vinterfølelse til sol, klar blå himmel og følelse av vår, for så å begynne å snø igjen.  Veldig uforutsigbart kan man jo veldig trygt si!

Uforutsigbart ja.
Det er kanskje et ”nøkkelord” i disse dager, over hele verden. Korona og pandemi setter en demper for mye.
Mange klarer seg nok greit likevel, pandemi til tross, men for mange andre går det ikke greit i det hele tatt!
Tankene våre streifer til nøden i de mange land verden over, og vi stopper og kjenner at det skjærer vondt i hjertene våre over mennesker og tilstanden i de land som er verst rammet så langt.

Og naturlignok, tenker vi liksom hele tiden på menneskene i India. Familie, venner, Spread medarbeiderne. Fadderbarna!, og familiene deres.

I denne oppdateringen kommer vi ikke til å fortelle i detaljer om det enkelte fadderbarnet. Vi har oppfølgingsrapporter og bilder  osv i systemene våre J, men velger å avvente, og har valgt å kun lage en felles oppdatering nå som situasjonen er slik den er.

I India ble det innsatt en total  ’lockdown’ for totalt 21 dager, som foregår nå.
Skoler og internat ble deriblandt stengt, og fadderbarna måtte dra hjem til familie og venner i hjemmene i slummen. Pga ’lockdown’ så har folket ikke lov til å gå ut. Situasjonen for fadderbarna og familiene deres og andre fattige er veldig veldig vanskelig, spesielt siden de som til vanlig lever fra hånd til munn av de små inntektene de har av utført arbeid, nå ikke har noen oppsparte midler til å handle inn mat for. Og de har heller ikke noe matlager i ’hus’. De er vant til å kjøpe mat på daglig basis med de pengene de har der og da. Nå som de ikke har mulighet til å arbeide for å tjene noe, og heller ikke har 3 ukers matlager i hus, så strever de altså nå enda mer. Hvordan skal de få mat? En tanke kom min vei umiddelbart; ’nå kommer de jo til å dø av sult... før Corona...’

I tillegg til dette, så er det sommertider i India og da klatrer temperaturen oppover gradestokken og når i Nagpur opptil 46-47 C på høyden.  Tenker meg situasjonen, og ser det liksom føre meg her jeg sitter langt borte med ørlite snø på terrassen nå;  fadderbarna med familie og slekt, ja alle i husstanden deres er samlet i  de veldig ’små husene’ deres og skal oppholde seg der samtidig i 3 uker. I den varmen!!! Uten mat. Med portforbud. Ingen AC. Noen har vifter. Men strøm er dyrt, spesielt hvis man skal ha vifta på hele dagen. I forhold til smittevern og hygiene...vel jeg kan ikke annet enn å riste fortvilet på hodet her jeg sitter. Rent vann..., vel vann i det hele tatt er det minimal tilgang på, og såpe. Antibac har nok de fleste ikke hørt om.
Det er vanskelig å forestille seg hvor vanskelig det er for dem.  Føler meg på ny igjen veldig priviligert. Og takknemmelig og glad for situasjonen jeg og familien og vennene våre er i her i Norge, samtidig så går hjertene og tankene spesielt til disse av våre venner og bekjente i slummen i India.
Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem nå? Hvordan skal vi kunne hjelpe i denne situasjonen?

Heldigvis, finnes det noen unntak fra portforbudet. Ja, takker Gud for det! Det har blitt gjort visse unntak for ’social work’, ja, for barmhjertighetsarbeid. Hvem som ellers involveres i dette og evlt andre unntak fra portforbudet har jeg ikke klart å få helt oversikt over, men jeg vet at arbeiderne i Spread har fått lov og mulighet til å kjøpe mat på butikk som er åpen, og dra til slummen og gi mat til fadderbarna og familiene deres.  En stor takk til Gud for at vi har mulighet til det. Og takk til dere også, som er med å støtter fadderbarna

                       Spre haap, glede, sannhet, kjaerlighet, fred, utdanning

I forhold til leksehjelp, så har vi ikke mulighet til å fortsette med det i tiden nå og inntil videre. Og den ’faller’ da midlertidig bort.

I forhold til skole, så er det blitt avgjort fra myndighetene at det ikke blir noen eksamener for skoleåret, og elevene i de enkelte klassetrinn oppgraderes automatisk til neste klassetrinn ved oppstarten av det akademiske skoleåret for 2020-21. Fritatt fra eksamen var nok en gladmelding for alle skoleelever. Til vanlig så er det jo ikke bare snakk om 1 eksamen heller, men samtlige fag. – Så, oppi-alt det negative, så er det jo noe som de kan glede seg overJ, og det er da bra!

Selv om skole og internat er stengt, så er det ikke slik som i Norge hvor man ikke trenger å betale for barnehage og SFO i den tiden man ikke deltar, i tiden nå og fremover. Slik det er i Nagpur pr. Dags status, så må internatplass betales for ut skoleåret. Det vi ønsker å formidle med dette, er at selv om fadderbarna nå ikke er på skolen og ikke bor på internatet, så må det likevel betales for, og...da er det altså fortsatt behov for at fadderordnings-støtten fortsetter som før.

I forhold til den årlige sommerleiren som vi pleier å arrangere for fadderbarna, så blir det desverre ikke noe av det denne sommeren. Vi får vente til siden, og lage til ett arrangement eller leir senere, når alt dette er over. Og, i mellomtiden, får vi gjøre det beste vi kan ut av situasjonen slik den er. Og ’som et bitte-lite plaster på såret’ så dukker det kanskje opp noe ‘litt ekstra godt’ blandt matvarene til de enkelte skolebarnas hjem i slummen.

Vet ikke helt hvordan jeg skal avslutte her. Blir liksom ikke noen ’god avslutning’ med situasjonen slik den er:

Uforutsigbarheten over framtiden til fadderbarna og familiene deres. Og igrunn for oss alle, verden over. Strev, uforutsigbarhet, uro, kaos og mye mer. Kan vi finne freden? Gleden? Ja, den er der, ett sted. På en eller annen måte, i hjertene våre. Kom nettopp på en fantastisk betydningsfull sang som ble skrevet og sunget av en jeg kjenner veldig godtJ, og som mange av dere også kjenner veldig godt. Den handler om ’De små ting i livet’, ja, at det er de som er best!

Tenker for meg selv, at det er spesielt i og gjennom krise-situasjoner at man virkelig opplever sannheten og erkjennelsen av den, og viktigheten av å fortsette å bære denne sannheten som en skatt i hverdagen ellers.